Badstu under nordlyset

Fra Bodø til Alta har badstuen fått en renessanse de siste årene, ofte tett knyttet til havet og fjellene rundt. Mange av badstuene ligger på brygger eller flåter med fri sikt utover fjorden, en logisk plassering i en landsdel der avstanden mellom hverdag og villmark sjelden er lang.

Den arktiske badstukulturen skiller seg fra resten av landet ved at årstidene er så tydelige. Vinteren betyr mørketid, is langs strandkanten og enkelte steder snø helt ned til vannkanten. Sommeren snur helt om, med midnattssol som gjør at du kan dukke i sjøen midt på natten i fullt dagslys.

Vedfyrt varme dominerer i denne landsdelen, både av tradisjon og fordi mange badstuer ligger så avsides at strøm er upraktisk eller fraværende. Det gjør økten litt mer væravhengig, men også mer knyttet til stedet: noen må hogge, bære og fyre før du kan sette deg på benken.

Nordlyssesongen strekker seg grovt sett fra september til slutten av mars, når nettene er mørke nok. Du trenger klar himmel og helst avstand fra sterk gatebelysning, noe som gjør en badstu ved fjorden, gjerne et stykke unna sentrum, til et godt utgangspunkt.

Aktiviteten varierer fra kveld til kveld avhengig av solvind og den såkalte KP-indeksen, som sier noe om hvor sterkt og hvor langt sør lyset kan ventes å vise seg. Ingen kan love nordlys en gitt kveld, men en badstuøkt er uansett verdt turen. Blir lyset med på kjøpet er det en bonus utenom det vanlige.

Beste tidspunkt på kvelden er som regel mellom klokken 21 og 01, men lyset kan dukke opp både tidligere og senere. Ha gjerne varme klær og noe å sitte på klart utenfor badstudøren, slik at du kan gå ut og sjekke himmelen mellom øktene uten å fryse mens du venter.

En vedfyrt ovn bruker lengre tid på å varme opp enn en elektrisk, men varmen som til slutt kommer er mykere og mer fuktig. I kald arktisk luft merkes forskjellen godt: den tørre, stikkende varmen fra en elektrisk ovn kan kjennes hardere mot huden enn den jevne varmen fra glør og stein.

Å holde varmen oppe gjennom en hel kveld krever påfyll av ved underveis, gjerne håndtert av vertskapet eller badstumesteren. Dette er en del av opplevelsen snarere enn en ulempe: lukten av bjørkeved, lyden av knitring fra ovnen og synet av glørne gjennom luken hører med til stemningen.

Sjøtemperaturen i Nord-Norge kan ligge under fire varmegrader store deler av vinteren, kaldere enn de fleste andre steder i landet. Det gjør at kaldtvannssjokket kommer raskere og kraftigere, og at dukkerten bør vare enda kortere enn lenger sør, gjerne bare noen sekunder til et halvt minutt de første gangene.

Gå aldri ut alene, og velg badeplasser med enkel vei opp av vannet, helst en stige eller trapp rett ved badstuen. Pust rolig gjennom hele dukkerten. Klarer du ikke å kontrollere pusten, gå opp med en gang. Nummenhet i hender og føtter er kroppens signal om at det er nok for denne runden, ikke et tegn på å presse videre.

Ha tørre, varme klær og noe varmt å drikke klart før du dukker, kroppstemperaturen fortsetter å synke i minuttene etter du er oppe av vannet. Bader du i mørketiden, ha også med lykt eller hodelykt, både for din egen sikkerhet og synlighet for andre.

Vinteren er høysesongen for de fleste, med den kombinasjonen av kulde, mørke og mulighet for nordlys som få andre steder i verden kan tilby fra badstubenken. Snø og is rundt badstuen gjør også kontrasten til den varme benken enda tydeligere.

Sommeren har sin egen sjarm med midnattssol og en merkbart mildere sjø. Her kan du dukke midt på natten i fullt dagslys, noe som er en ganske spesiell opplevelse for besøkende sørfra. Vår og tidlig høst byr på roligere badstuer og fortsatt god sjanse for klare kvelder, uten den tetteste vintertrafikken.